ARBEIDSKRAV 4 Prosjektrapporten del3

3. GRUPPENS MEDLEMMERS EGNE ERFARINGER.

I dette kapitlet har vi valgt å presentere kort hver enkelt gruppemedlemmenes erfaring knyttet til tospråklig opplæring. Dette gjøres med hovedtanke for å konkretisere hvordan vi opplever det er i praksis.

 

 GRUPPEMEDLEM NR.1

Jeg har utdannelse som lærer fra hjemlandet. I 1978 begynte jeg for første gang å jobbe som lærer på skolen. Siden da har jeg tilegnet meg forskjellige metoder i min jobb som lærer. De erfaringer bruker jeg fortsatt også her i Norge.

Jeg startet med jobben som tospråklig lærer med å jobbe som tospråklig assistent i barnehagen i 16 %. I dag jobber jeg 100 % som tospråklig lærer og morsmålslærer.

I år jobber jeg på 7 skoler og har 18 elever.

Jeg tilegnet meg nye erfaringer gjennom samtaler med dyktige norske lærere. Jeg har vært i en lang periode på forskjellige timer på norske skoler og har observert på hvordan norske lærere jobber. Jeg fikk mulighet til å utvide erfaringen min og har begynt å bruke disse metoder i jobben min som tospråklig lærer. Det var klart for meg at det er veldig viktig å finne ut hvordan barn behersker morsmålet sitt fordi morsmålet er som grunnlag for å innlære et nytt språk. Ny begreper er lettere å forklare når barn har lært seg tilsvarende begreper på sitt morsmål. Kartlegging av språkkunnskaper er nyttig arbeidsredskap her i forhold til individuelle planlegging til hver enkelt elev.

Jeg lager metodiske opplegg avhengig av hvor mye elevene kan på morsmålet sitt. Erfaringer viser at det er forskjeller mellom elevene, noen kan både lese og skrive på morsmålet sitt, noen kan ingenting eller kun utveksle enkle setninger. Derfor prøver jeg å bruke både morsmål og norsk språk når jeg jobber med begreper. Etter min erfaring vet jeg at det er mange elever som er veldig flinke i muntlig og i lesing, men mangler forståelser av innholdet i faglige tekster. Jeg synes at innlæring av faglige begreper er hovedmål i jobben min.

Det skjer ofte på skolen at elevene har konflikter på grunn av misforståelser. Det kan være forskjeller i tradisjoner og oppdragelser. Da bruker norske lærere, vi (tospråklige lærere) til hjelp i samtaler med tospråklige elever. Problemer løses veldig fort etter involvering av tospråklige lærer i slike kulturelle misforståelser. Det er lettere å forklare til barna hva som er galt oppførselen med hjelp av tospråklig lærer.

Det er ikke bare elever som trenger hjelp med språkforståelse. Erfaringen min viser at foreldrene til barn trenger også hjelp. Skolen sender hjem forskjellige brev med informasjoner og skjemaer. Det skjer veldig ofte at foreldrene ikke forstår innholdet i brevene og leverer skjemaene tilbake uten å ha svart. Da tar kontaktlærere kontakt med oss tospråklige lærere og ber om hjelp.

Samarbeid mellom kontaktlærer og tospråklige lærere gir alltid gode resultater.

Jeg synes at jobben min er interessant og nyttig.

GRUPPEMEDLEM NR.2

I 1996 begynte jeg å jobbe som assistent for innvandrerbarn i Asker kommune 4 timer i uken.  Disse timene hadde jeg som oppgave med å passe på en elev, siden han var veldig utålmodig og ukonsentrert. Jeg hjalp han også med det faglige blant annet forklaring av oppgaver og undervisningen. Etter ett år fikk jeg beskjed om at de ikke trenger meg mer, siden eleven hadde forbedret seg. Dette var veldig positivt for eleven, men dumt for min del som ikke hadde noe mer jobb. Jeg søkte deretter en ny stilling på SFO som var utlyst, og jeg fikk 46 % fast stilling i SFO. Jeg fikk også beskjed om at de hadde en indisk elev på skolen som trengte mye faglig hjelp, og dette så de meg egnet til siden jeg hadde indisk bakgrunn og kunne snakke norsk. Eleven fikk egentlig allerede tospråklighjelp fra en annen lærer, men kun 2 timer i uken, noe som ikke var nok. Denne eleven var veldig svak i det faglige samtidig som hun forstod lite norsk. Jeg jobbet parallelt med norsklæreren for å få henne opp på ett høyere nivå, noe jeg klarte etter en stund. Det var allerede ansatt en morsmålslærer på skolen, men da hun ble langvarig sykmeldt ble jeg tilbudt å ta over stillingen hennes, noe jeg takket ja til. Etter denne dagen jobber jeg på forskjellige skoler i Asker og Bærum kommune for å hjelpe tospråklige barn som er svake i norsk. Jeg hjelper dem med å forstå undervisningen, og utvikle ordforrådet på norsk.

Etter noen år som morsmålslærer gikk jeg over til å være tospråkliglærer. Som tospråkliglærer hjelper jeg utvalgte tospråkligbarn med det de trenger hjelp til. Dette kan være alt fra norskfaget til matematikk. Hovedformålet er å følge den samme undervisningen som resten av klassen har, og enkelte ganger hjelper jeg eleven i klassen, mens andre ganger tar jeg eleven med meg ut og til et annet rom. Jeg merker stor fremgang på elevene når de får hjelpe til å forstå leksene sine, i forhold til når de ikke forstår, siden elevene ofte slurver med leksene når de ikke forstår hva de egentlig skal gjøre.

Som tospråkliglærer jobber vi tett med kontaktlærerne for å holde seg selv orientert på hva det skal undervises om og på hvilket nivå. Vi deltar også i enkelte tilfeller på konferansetimer, når det viser seg at det er behov for det. Dette kan forårsakes at foreldrene til eleven er svake i norsk og syns det er utfordrende å forstå alt sammen. De føler jeg mer forstått og har lettere for å forstå hvis en som snakker samme språk som de kommuniserer med dem. Dette reflekterer skole og hjem samarbeid.

Jeg har også deltatt på foreldremøter som tospråkliglærer for å hjelpe foreldre med minoritetsbakgrunn med å forstå hva som foregår på skolen, elevens undervisning og andre relevante aktiviteter. Også i dette tilfelle hjelper tospråklige lærere med skole og hjem samarbeid. Vi bidrar til å bygge bro mellom skole og hjem, og sørger for at begge parter forstår hverandre.  Enkelte foreldre tørr ikke alltid å stille spørsmål i plenum, siden de ikke føler at de kan snakke godt norsk, og derfor syns de det er mer betryggende å spørre tospråkliglærere som kan forstå de på deres eget språk.

Med utgangspunkt i de eksemplene jeg har gitt, gir det tydelig frem at tospråklige lærere må samarbeide med faglærere, forberede seg til timer, lese seg opp på fagstoffet for å holde elevene på samme nivå i klassen og alt dette fører til at tospråklige lærere burde hatt et arbeidskontor/-plass på skolene hvor de kan sette seg ned å forberede. I dag må alle tospråklige lærere forberede seg hjemmefra. I tillegg til at vi ikke har en fast arbeidsplass så får vi ikke enkelt fast stilling. Ofte får man beskjed om at man må jobbe i SFO eller leksehjelp når det ikke er flere tospråklige barn i bildet. Dette er jeg selv et eksempel på. Etter flere år som tospråklig lærer, har jeg nå fått beskjed om å jobbe mine 6 timer på SFO, da det ikke er flere elever som trenger de 6 timene som tospråklig opplæring. Dette syns jeg er veldig dumt og utfordrende, siden jeg tar deltidsstudiet ved siden av jobben også. Kommunen/skolene tar dessverre lite hensyn til dette.

 

GRUPPEMEDLEM NR.3

Jeg har opplevd en gang at en av mine elever søkte meg om hjelp om en skole tema. Da jeg spurte hva det gjaldt, sa hun at 3 klasser fra femte trinn har tema om flyktning og kontaktlærerne vil at jeg forteller noe om flyktning siden hun var selv flyktning. Eleven fortalte sin erfaring og opplevelsen fra flyktningleiren, hvordan hun kom til Norge, kulturen fra hjemlandet. Eleven var spent og redd hvordan dette skulle gå. På grunn av språkproblem og dårlig selvtillit klarte ikke eleven å stå frem i klassen for å fortelle om temaet. Med tospråklig læreren ved side fikk hun både selvtillit, trygghet og stolthet. Tospråklig har viktig rolle som lærer og tolk.

Etter at hun er ferdig med presentasjonen, ble eleven stilt mange forskjellige spørsmål fra klassen og hun svarte alle spørsmålene med min hjelp som tolk. Da prestasjonen var over, viser hun stolthet og trygghet. Klassen har også hatt stort læringsutbytte ved å høre noe som har opplevd krig, frykt og flukt.

Målet med oppgaven er å belyse utfordringer som tospråklige lærere møter i det daglige arbeid. Når jeg sier utfordringer, da snakker jeg om arbeidsmetoder og verktøy som blir brukt på jobben. Den tospråklige lærer møter stadig utfordringer, det kan være blant annet kontakt mellom læreren, eleven, foreldrene og skole ledelsen.

Tospråklig lærere jobber ofte forskjellige skoler med ulike steder i kommunen. Dette gjør at mye av tida går for kjøring fra sted til sted, og det gjør læreren kjenner dette i kroppen på grunn av tidspress. I motsetning til vanlig lærer som har fast arbeids plass. En tospråklig lærer har sine undervisnings verktøy i bilen mens de kjører fra sted til sted.

I tillegg møter den tospråklige lærer tidspress i undervisnings time med eleven. Derfor er det viktig at man er effektiv og engasjert i timen for å ha mest utbytte av undervisningen. Et viktig tiltak for en god undervisning må til er et tverrfaglig samarbeid med andre lærer, foreldre og ledelsen. Dette mener jeg at den tospråklig savner. De jobber mye alene, og har lite tid til hvert sted.

Andre utfordringer som den tospråklige lærer møter er at vi har mange elever i forskjellige trinn og nivå, fra 1.klasse til 10.klasse, noen av elevene er født i Norge, mens andre kom til landet da de var barn. Det finnes også andre barn eller ungdommer som kom til dette landet. De har lite skolebakgrunn fra hjemme til tross med alder. De mangler basiskunnskap og grunnleggende kunnskap for å tilpasse seg nivået til det norske skolesystemet. De trenger mer hjelp og tilrettelegging for å styrke faglig og sosialt ferdigheter.   

Tospråklig læreren har ikke egnet arbeidsplasser som han kan forberede seg til undervisningen og dette gjør at læreren må forberede seg til undervisningen hjemme.  Dersom lærere får tildelt egnet arbeidsplass, får de arbeidsrom slik at de kan planlegge i undervisningen, dermed kan møte den enkelte elevens behov. Man opplever daglig at mange skoler ikke har faste arbeidsrom til tospråklige lærere.  Det er vanlig at tospråklige lærere må sitte med elevene ut i gangen eller i mediateket for å undervise dem.

 

GRUPPEMEDLEM NR.4

Sist uke var jeg i en første klasse. Jeg gikk inn i klassen for å hente min elev, i den timen hadde kontaktlæreren begynte å forklare elevene sammensatte ord. Hun var flink å spørre meg om det var sammensatte ord på mitt morsmål (elevens morsmål). Jeg svarte ja, og har gitt noen eksempler hun hadde også prøvd å si det, men klarte ikke tydelig, Læreren sa” tenk dere, Ali kan det språket vi synes det er så vanskelig, dette kan han og snakker hjemme” Da jeg så på min elev, smilte og nikket han, det viser tydelig at han likte det læreren sa og viste klassen at han hadde et annet språk og kultur. Jeg synes dette var veldig fint eksempel å vise hele klassen en del av hans identitet. Kontaktlæreren bevisstgjorde minoritetsspråklig elevens identitet i klassen og meg som en støtte lærer kunne hjelpe han å oversette norsk til morsmål. Dette er positivt, fordi det synliggjør eleven og elevens tospråklig lærer.

Jeg opplever ofte at mine elever forteller mye som skjer i skolen. Da føler jeg at de klarer å utrykke seg følelsene lettere på morsmål og føler seg mer trygge. Det gjelder saker om trivsel og sosialt samvær på skolen. Hvis det er noe saker om mobbing er det lettere å fortelle tospråklig læreren som gjør noe med saken.

Å jobbe med språk og begrepslæring er det en utfordringen vi møter hverdag på skolen. Elever har forskjellige nivåer og det å lære begrep kan ta tid. Jeg har ikke faste gruppe rom på skolene, vi har tospråklig opplæring ofte i mediateket, i biblioteket eller i korridoren. Noen ganger mister vi en del av tiden med å finne et egnet arbeidsrom.

Kontakt læreren spør meg ofte om jeg kunne skrive beskjed til elevens meldingsbok på morsmål slik at foreldrene får med seg riktig informasjon. Noen ganger ber kontakt lærerne meg om å ringe hjem til eleven om å informere skolens aktiviteter eller hvis eleven trenger noe. Dette er et nødvendig samarbeid.

Jeg treffer med foreldre som ønsker å vite mer om norsk kultur og skole systemet. Jeg er ofte mellomledd (brobygger) mellom to kulturer gjennom mine faglige kunnskaper. En kontakt lærer spurte meg om jeg kunne komme inn i klassen og fortelle om vårt land, religion og kultur. Jeg var takknemlig å bli spurt og jeg kom inn i klassen og presenterte meg og mitt land sammen med min elev. Læreren setter pris på minoritetselevens kulturell bakgrunn, medelever var veldig nysgjerrige og fikk mange spørsmål som de ville vite. Det å bli kjent med andre kulturer hindrer fremmedfrykt og skepsis møte med andre.

GRUPPEMEDLEM NR.5

Å jobbe som tospråklig lærer er noe jeg ønsker meg i framtiden. Men akkurat nå jobber jeg ikke på skolen. Da kan jeg beskrive mine private erfaringer som mamma til tospråklige barn.

Mine barn er tospråklige, men ikke minoritetsspråklige i Norge, fordi de har en norsk far. Det norske språket regnes som morsmål for dem. De behersker russisk også veldig godt, men selvfølgelig ikke fullt så godt som norsk. Når vi er på ferie i Russland, da er de minoritetsspråklige der. I et land som de ikke er vant til og ikke kan så mye om, er det veldig viktig å ha en voksen person som de kan stole på. Da blir jeg, som har russisk som morsmål og kan mye om landet, kultur og mentalitet, en trygg havn for dem, en brobygger mellom to språk og to kulturer.  Jeg forklarer dem koder som gjelder i Russland og som er forskjellige fra de norske. Jeg forklarer dem ord og begrep som de ikke kan. Ofte må jeg gi dem beskjed på norsk – som de er vant til fra Norge. I en alvorlig eller rett og slett farlig situasjon, er det viktig å handle raskt, og da bruker jeg norsk – språket som ligger i hodet til dem.

De stiller veldig mange spørsmål om alt de ser rund og ikke er vant til fra Norge. Hvis det er noe som opptar dem, snakker de helst på norsk om dette, da utrykker de seg bedre. Fordi det er veldig viktig for hver enkel person å bli forstått. Det gjelder ikke bare barn. Jeg har opplevd mange ganger i forskjellige situasjoner, i både norsk-russisk og russisk-norsk retning, at det er viktig å få trygghet med å bli forstått av den andre parten og forstå selv hva som skjer. Dette gjelder språk, oppførsel, handlinger. For et barn som kommer til et fremmed land er det veldig viktig å lære nytt på en måte som gir han eller hun forståelse – på sitt språk. Barn utvikler seg best når de har trygghet – og det kan jeg gi til mine barn når vi er i Russland.

En gang var vi på en lekeplass. Da ville mine barn leke sammen med de andre. Men de andre hørte at mine barn snakket litt rart, med aksent. Da ble de også utrygge og ville ikke leke, situasjonen var ikke enkel for dem heller. Da forklarte jeg at vi kommer fra et annet land, og mine barn snakker ikke så godt russisk, men de vil veldig gjerne være med og leke sammen. Min forklaring hjalp alle sammen: de russiske barn ble tryggere, og mine barn fikk lettere kontakt med dem. Det mener jeg er et typisk eksempel på hvor viktig rolle har tospråklig lærer for minoritetsspråklige barn og, ikke minst, andre barn, når to kulturer kolliderer. Det å gjøre en slik kollisjon minst mulig skarp er det viktigste målet for tospråklig lærer, synes jeg.

 

GRUPPEMEDLEM NR.6

Jeg kom til Norge da jeg var 5 år og siden jeg er oppvokst her i Norge, har jeg selv erfart hvordan det er å vokse opp med flerkulturelt bakgrunn og det å være tospråklig. Jeg har selv vært en minoritetsspråklig elev. Derfor kan jeg meddele ut fra en elevs perspektiv.

Det blir ofte sagt for å kunne integreres i et samfunn, er det nødvendig å kunne landets språk, og det tror jeg det stemmer. Jeg var heldig som kom til Norge som barn. Av den grunn har jeg gått fra barnehage til høgskole. Siden jeg kom til Norge som liten, var det mindre problemer for meg å lære det norske språket enn det var for mine foreldre. Det gjorde at jeg integreres lettere i det norske samfunnet

Jeg føler meg beriket over å tilhøre to kulturer. For å oppnå denne følelsen krever det at man er stolt og trygge på sine røtter og sin identitet. Å kunne morsmålet tror jeg kan være med å bidra til kjennskap til sine røtters kultur. Den tiden jeg vokste opp her i Norge, mellom 1980 og 1997, ble det gitt undervisning i morsmål 3 timer i uka. Vi var samlet i en klasse med noenlunde samme alder, og hadde en ettermiddag i uka fra kl. 15 til 18. Undervisningen foregikk da på et klasserom i en skole. Det ble undervist av dyktige og erfarne morsmål lærere. Vi lærte om mitt hjemlands historie og kultur. I tillegg lærte vi å lese på morsmålet, skrev stiler og hadde prøver og tentamen på lik linje med norskfaget. Morsmålet erstattet da som sidemål for nynorsk. Fremmedspråklige ungdom som jeg fikk fritatt nynorsk og hadde isteden eksamen i morsmålet. På denne måten tror jeg at det har bidratt til at jeg fikk gode kunnskaper om morsmålet og hjemlandet mitt.  Jeg ser fordelen med å kunne morsmålet for å kunne lære seg ett nytt språk. I tillegg til norsk behersker jeg derfor morsmålet både muntlig og skriftlig ganske bra til tross for at jeg er oppvokst her i Norge. Dessverre gir det ikke lenger slike former for morsmål undervisning lenger. Overfor mine tre barn, prøver jeg å snakke mest mulig morsmålet hjemme og formidler dem så godt jeg kan om kulturen og røtter som de også hører til. Jeg gir dem råd om å ta i bruk det som er fint og bra fra begge kulturene som barna mine hører til.