SAMMENDRAG
Vi ønsker å finne ut hvorfor er det nødvendig å ha tospråklige lærere i norske skoler? Ut fra våre erfaringer valgte vi denne problemstillingen fordi vi ønsker å finne ut mer om rollen til de tospråklige lærere og deres betydning for minoritetselever i norske skoler.
Hovedfokus er å vise hvordan tospråklige lærere hjelper minoritetsspråklige elever med å heve morsmålkompetanse, fagkompetanse, sosial- og kultur kompetanse og hvilken betydning har dette for elevene.
Vi har først skaffet oss faglitteratur som handler om tospråklig opplæring. Deretter har vi diskutert fram til en problemstilling som alle ble interessert i og relaterte seg med. Vi har også brukt kvalitativ metode som observasjon, gjennom opplevelse av hvordan vi ser og oppfatter minoritetselever har det i praksis i den norske skolen. I og med at fire av oss jobber som tospråklige lærere, en har erfaring som elev og en som foreldre, til sammen utgjør vi en god sammensetning av erfaringer til å belyse problemstillingen. Rapporten bygger på fagteori, refleksjon, sammenligning av erfaringer fra lærerperspektiv og elevperspektiv.
Forfatterne legger mye vekt på at tospråklig opplæring skal brukes for at elevene behersker norsk så fort som mulig, med tanken på fagkunnskapstilegnelse, integrering og identitetsutvikling.
Vi er enige med fagteorien om at tospråklig opplæringer nødvendig for å bedre beherskelse for begge språk og hjelper minoritetsspråklige elever i å være trygge på seg selv og sin kultur, samtidig møte andres kultur med undring og respekt, dermed kan tospråklige lærere være en brobygger mellom to kulturer og mellom skole og hjem og ikke minst en rollemodell. Vi synes at alt dette kan utvikle tospråklig lærerens rolle i norske skoler.
Våre egne funn er at lovverket ikke alltid legger til rette for tospråklige lærere til å utfylle sin rolle. Endringene som har skjedd i læreplaner og lovverk innebærer at målet for tospråklige opplæringen også stadig forandrer seg. Hver kommune har forskjellige rutiner for tospråklig opplæring. Dette kan resultere i at tospråklig opplæring blir dekket ulikt blant minoritetsspråklige elever.
Vi vil anbefale at minoritetsspråklige elever bør fortsette med tospråklig opplæring selv om de er blitt flinke i norsk og det er ønskelig at antall timer tildelt tospråklig opplæring økes. Vi ønsker at både foreldre og personalet på skolen forstår tospråklige læreres rolle og betydning. Ikke minst økt kompetansetilegnelse tilrettelegges for tospråklige lærere og bedre synliggjøring av tospråklige lærerens rolle i norske skoler.
Gjennom oppgaven har vi prøvd å belyse at tospråklig opplæring gjør det mulig for elevene å fortsette å lære ved å forstå det nye ut fra det de allerede vet. Når morsmålet benyttes i opplæringen, kan det å mestre et annet språk og andre kulturelle koder gi status og anerkjennelse. Men god tospråklig opplæring krever godt kvalifiserte lærere med et klart definert ansvar og en trygg og anerkjent posisjon på skolen.
Likt organisering av opplæringen, kombinert med hjelp og støtte fra foreldrene kan være med på å hjelpe en minoritets elev i å lykkes på skolen.
Gjennom å jobbe med denne rapporten har vi fått en viktig læringsutbytte av å dele erfaringene og blitt mer bevisste på at tospråklighet er en styrke for minoritetselever og øker deres evne til å lære.
