ARBEIDSKRAV 4 Prosjektrapporten del 6

UTVIDET KONKLUSJON

Gruppen består av 6 medlemmer, og fire har erfaring som tospråklige lærere.

 

Vi har delt opp oppgaven vår i to deler en teoretisk og en praktisk. Oppgavene ble fordelt mellom medlemmene.

 

Teoretiske delen inneholder svarer på spørsmålet hvorfor er tospråklige lærer viktige i norsk skole.

Hvilken rolle har tospråklige lærere i norske skoler?

Nødvendighet av tospråklig opplæring

Hva sier lovverket?

Hva hindrer tospråklige lærere i å fylle kravene?

Hvilke utfordringer har tospråklige lærere i norske skoler?

Hvordan kan en tospråklig lærer hjelpe elever som sliter seg sosialt på skolen?

Hvordan kan tospråklige lærere fungere som brobygger mellom skole og hjem?

For å finne svar på problemstillingen har vi brukt mange forskjellige litteraturer.

 

Vi mener at læring kan ikke forstås isolert fra den sosiale konteksten den foregår i, og dessverre er ikke tospråklig opplæring i seg selv noen garanti for et vellykket resultat. De kvalifikasjonene den enkelte læreren har, vil betinge hvordan han eller hun fyller sine roller. God tospråklig opplæring er altså avhengig av den tospråklige lærerens kompetanse. Interesse for tospråklig opplæring og riktig organisering av opplæringen kombinert med hjelp og støtte fra foreldrene tror vi kan være de faktorene for om en minoritets elev lykkes på skolen eller ikke.

Gjennom oppgaven har vi prøvd å belyse at tospråklig opplæring gjør det mulig for elevene å fortsette å lære ved å forstå det nye ut fra det de allerede vet. Når morsmålet benyttes i opplæringen, kan det å mestre et annet språk og andre kulturelle koder gi status og anerkjennelse. Men god tospråklig opplæring krever godt kvalifiserte lærere med et klart definert ansvar og en trygg og anerkjent posisjon på skolen. Først da kan den tospråklige læreren være en god rollemodell for elevene og samarbeide godt med andre lærere og med hjemmene. Det at en lærer er tospråklig, medfører ikke alltid tospråklig opplæring. Det krever god tilrettelegging fra skolen og full aksept for slik opplæring i lærekollegiet.

Tospråklige lærere har flere roller:

-som en person eleven kan stole på,

-som en voksen som gir trygghet,

-som en kontaktperson mellom skole og hjem.

En av viktigste oppgavene for tospråklige lærer er å hjelpe elevene å mestre det norske språket og de forskjellige fagene på skolen, å komme ut av kollisjonen mellom to kulturer.

Med hjelp av tospråklige lærere får elevene veldig god læringsutbytte, fordi tospråklig opplæring over lengre tid kan føre til de beste faglige resultatene.

Det er tett sammenheng mellom rollen tospråklige lærere har og nødvendigheten av tospråklig opplæring generelt.

Opplæringen av alle elever i norske skoler må forholde seg til opplæringsloven. Etter den loven ivaretar språklige minoriteters behov for særskilt norskopplæring.

Opplæringssituasjonen varierer fra skole til skole og fra kommune til kommune.

Organiseringen av tospråklig opplæring er en av de største grunnene som hindrer tospråklige lærere til å fylle kravene læreplanen stiller.

Samarbeid mellom klasselærer, tospråklig lærer og særskilt norsk lærer og andre faglærere er nødvendig og er også utfordrende faktor for tospråklige lærere.

Den sosiale delen av integreringen av minoritetsspråklige elever er like viktig som faglig.

Tospråklig lærer, som har både forståelse av norsk kultur og skolesystemet og i tillegg snakker samme språk som foreldrene fungerer som brobygger mellom skole og hjem.

Erfaringer som gruppemedlemmene har bekreftet overnevnte påstander. Ut fra våres erfaringer som tospråklige lærere ser vi at morsmåltilegnelse dreier seg ikke bare om å lære ett spesielt språk, men også om å lære hvordan menneskelige språk generelt fungerer som kommunikasjonsmiddel.

 

Alle vi medlemmer av vår gruppe har ulike erfaringer og forståelse om temaet, men vi er enig i det at tospråklige lærer har en veldig viktig rolle i den norske skolen.

Til tross at det finnes forskjellige problemer med å tilrettelegge tilpasset opplæring I norske skoler bidrar myndighetene til å fullføre lovverkets bestemmelser i hele Norge.

 

Vi ønsker å vise fram resultater av jobben vår. Da trenger vi  å forandre  noe arbeidsorganisering på skolen. De fleste tospråklige lærere og morsmål lærere har ikke sitt eget plass ti å forberede seg til undervisningen på skolen. Ofte sitter vi hjemme og bruker  fritid  for å forberede til undervisningen. Man opplever ofte at mange kontaktlærer legger ikke ut ukeplaner på nettet. Vi ser at ukeplaner er hovedmålet til  å forholde seg til når vi forbereder oss til timer.

 

På grunn av mangel av bestemt plass hvor vi kan sitte med elever mister vi  våre dyre bare minutter av timen,mens vi leter etter  plassen. Organiseringen  undervisningen på den måten fører til både elevene og lærerne til  nedsette av viktighetten av tospråklige undervisningen. Elevene blir leg seg av å sitte I gangen eller på kjøkkene og bli forstyrret av de andre. Dermed mister både elevene og lærere konsentrasjonen som er veldig viktig i innlæringsprosessen.

 

Tospråklige lærer jobber på forskjellige skoler. Skolene ligger på forskjellige steder I kommunen. Kjøringer mellom skolene fører til stress,  særlig når tospråklige lærer må  ta bussen og opplever tidsstress. I tillegg må vi bære undervisningsverktøy med oss fra sted til sted. Ulemper føler vi på kroppen vår. Konsekvensene er at mange av oss har problemer med ryggen.

 

For å gjøre jobben vår bedre og mer konstruktivt håper vi at slike problemer kan løses så fort som mulig og dermed kan  være med å forbedre arbeidssituasjonen.

ARBEIDSKRAV 4 Prosjektrapporten del 5

5. KONKLUSJON.

Det er flere likhetstrekk enn ulikheter mellom forfatternes synspunkter om tospråklig opplæring. Årsaken til likheter kan være først og fremst at de fleste forfatterne har jobbet som pedagog og har erfaring med minoritetsspråklige elever. Mange av dem har også forsket på dette området med tospråklighet og minoritetselever. Derfor ser vi mange av dem sine synspunkter er basert på å legge gode lærerforutsetninger for elevene. Vi ser at formålet med det som er blitt skrevet fra faglitteraturene er at forfatterne ønsker å skape en skole der alle elever gis mulighet til identitetsbekreftelse samtidig som de faglige de faglige, personlige og sosiale perspektivene blir utvidet i mer internasjonal retning. Blant annet sier An-Magritt Hauge om å utvikle den felleskulturelle skolen der alle barn og unge får oppleve at de hører til og at forskjeller er naturlig. En skole der alle elever får utviklet sitt læringspotensial og ikke minst får mulighet til å lære av hverandre.

Læring kan ikke forstås isolert fra den sosiale konteksten den foregår i, og dessverre er ikke tospråklig opplæring i seg selv noen garanti for et vellykket resultat. De kvalifikasjonene den enkelte læreren har, vil betinge hvordan han eller hun fyller sine roller. God tospråklig opplæring er altså avhengig av den tospråklige lærerens kompetanse. Interesse for tospråklig opplæring og riktig organisering av opplæringen kombinert med hjelp og støtte fra foreldrene tror vi kan være de faktorene for om en minoritets elev lykkes på skolen eller ikke. 

Gjennom oppgaven har vi prøvd å belyse at tospråklig opplæring gjør det mulig for elevene å fortsette å lære ved å forstå det nye ut fra det de allerede vet. Når morsmålet benyttes i opplæringen, kan det å mestre et annet språk og andre kulturelle koder gi status og anerkjennelse. Tospråklig opplæring skal være en ressurs for skolen. Men god tospråklig opplæring krever godt kvalifiserte lærere med et klart definert ansvar og en trygg og anerkjent posisjon på skolen. Det synes vi er viktig å ta som utgangspunkt når politikere og skoleledelse planlegger arbeidet med minoritetsspråklige elever. Det er noe som absolutt må prioriteres i utdanningssystemet generelt. Pedagogisk og fagutdanning for tospråklige lærere er et nødvendig tiltak på vei til god tospråklig opplæring. Først da kan den tospråklige læreren være en god rollemodell for elevene og samarbeide godt med andre lærere og med hjemmene. Det at en lærer er tospråklig, medfører ikke alltid tospråklig opplæring. Det krever god tilrettelegging fra skolen og full aksept for slik opplæring i lærerkollegiet.

Det skrives veldig lite om teorien stemmer med praksis, det vil si om at det som er skrevet om tospråklig lærerens rolle og organisering lar seg gjøre i skolens hverdag. Det er også vanskelig å finne ut hvordan de tospråklige lærere opplever sin rolle og plass i skolesystemet og hvordan de samarbeider med andre lærere. Kanskje dette bør undersøkes mer, og mer statistikk må være inkludert når forfattere uttaler seg om den tospråklige læreren i norske skoler. I skrivende stund har det nå nylig påbegynt et prosjekt fra universitet i Agder der det skal forskes på hva er gode læringsmiljø for elevene i barneskolen og ungdomskolen. Vi håper med dette at det også blir forsket på hva er gode læringsmiljø for minoritetsspråklige elever. I sammenheng med dette kunne det være greit å lage et forskningsprosjekt hvor tospråklige lærere og deres erfaringer blir lagt inn, analysert og kombinert med teorien og lovverket. Vi synes at tilbakemeldinger fra tospråklige lærere kan være til nytte for Utdanningsdepartementet.

Alle vi medlemmer av vår gruppe har ulike erfaringer og forståelse om temaet, Men vi er enig i det at tospråklige lærer har en veldig viktig rolle i den norske skolen. Derfor tenker vi at det må gjøres mye mer for å synliggjøre tospråklige læreres rolle.

Blant temaer som kan utforskes mer kan vi nevne kanskje: hvordan synliggjøre tospråklig lærerens rolle? hvordan gjøre samarbeid med kollegaer mer effektivt? hvordan kan skoleledelsen organisere TL-arbeid på en mer effektiv måte? hvordan få foreldrene mer involvert i samarbeid? Og kanskje hvordan kan en tospråklig faglærer samarbeide både med majoritetsspråklige og minoritetsspråklige elever?

Anbefalinger: tospråklige lærerens arbeidsdag må bli organisert slik at den kan delta i alle møter, planlegging, samtaler osv. hvis en av elevene hans er involvert - det vil si - å kunne være mer aktiv. Ha faste dager når all oppmerksomhet kan være rettet mot en elev (eller flere hvis de går i samme klasse). Det er et mer politisk spørsmål. Jeg tenkte også på en tin til: hva hvis vanlige lærere får, i form av et kurs f.eks., innføring i hva det innebærer å være tospråklig lærer, hva er hensikten med ordningen, hvilke utfordringer møter tospråklige lærere hver dag. Det er ofte mangel på kunnskap som hindrer andre lærere å samarbeide godt nok.