1.0 INNLEDNING
De fleste av oss i gruppen jobber til daglig som tospråklige lærere og vi
har ulike erfaringer, oppfatninger og forståelse i
rollen som tospråklige lærer. Som tospråklige lærer har vi
ikke hovedansvar for noen spesiell klasse. Vi fungerer som «hjelpelærer», avhengig av etterspørselen. Derfor er antallet av elever
som vi underviser kan variere fra tid til tider. Dette kommer av at opplæringstilbudet i særskilt norsk og/eller tospråklig fagopplæring og/eller morsmål for elever fra språklige minoriteter gis nå i forhold til den enkelte elevs
behov sett i forhold til skolens mål. Sammensetningen av tilbudet har variert fra
elev til elev og også over tid i
forhold til den enkelte elev, avhengig av den enkeltes elevs norskkompetanse og
mulighet til å følge den vanlige undervisningen. Vi er
heller ikke fast ansatt på en skole,
men tvert imot er vi en ansatt på flere
skoler. Vårt eget
kontor eller skrivebord har vi sjelden og det er ikke uvanlig at vi må pendle mellom flere enn en skole i løpet av en skoledag. I og med at vi
opplever ulikt og har forskjellige erfaringer er vi alle noe usikker på hvilke funksjon og arbeidsoppgaver
vi som tospråklige lærere har i den norske skolen.
Med disse tankene ønsker vi
derfor å fordype
oss inn i temaet om rollen/ funksjonen til tospråklige lærer.
Formulering av problemstillingen til prosjektoppgaven vår er slik:
"Hvorfor
er det nødvendig
å
ha tospråklige
lærer
i norske skoler "?
Vi har lyst til å finne ut hvilke utfordringer tospråklige lærere har i
den norske skolen. Det er mange elever som har minoritetsbakgrunn i norske
skoler. De elevene trenger ekstra hjelp for å følge vanlige opplæringen i norske skoler. I den
sammenheng har den tospråklige læreren en veldig viktig rolle og
funksjon.
Utdanningssystemet i Norge har
tilpasset opplæring i
grunnskolen. Skolen har plikt å legge til
rette for tospråklig opplæring.
Gjennom prosjektet ønsker vi å besvare disse utforskningsspørsmålene: Hva
sier lovverket om tospråklig opplæring? Hvilke roller har tospråklige lærere i
norske skoler? Hva hindrer tospråklige lærere i å fylle
kravene? Hvilke utfordringer har tospråklige lærere? Hvordan kan en tospråklig lærer hjelpe
elever som sliter seg faglig og sosialt? Samarbeid er viktig for elevens
utvikling blant annet språklig identitet
og trivsel på skolen.
Hvordan kan tospråklig lærer fungere som brobygger mellom
skole og hjem?
Hovedformålet med
prosjektet er at vi ønsker å synliggjøre fordelen ved tospråklig opplæring. Vi ønsker at politikerne, skoleledelsen,
kontaktlærere og foreldre
skal se filmen og lese rapporten.
Resultatet vil være viktig for både synligheten av betydningen med
tospråklige lærer i den
norske skolen og ikke minst i det faglige og sosiale utviklingen for
minoritetsspråklige
elever.
1.1 METODE
Valg av metode er avhengig av hvilke tema, innhold og
problemstilling som gruppen velger.
Vi har i denne prosjektoppgaven først skaffet oss sekundær data, det vil si faglitteratur/
teori som handler om tospråklig opplæring og tospråklig lærer.
Deretter har vi diskutert fram til en problemstilling. Å finne en konkret problemstilling som
både beskriver og begrenser det tema vi
ønsker å synliggjøre er ikke lett. Før vi kom fram til den endelige
problemstillingen måtte vi prøve med å formulere
ned mange forskjellige problemstillinger. Vi har erfart etter hvert som vi
fordypet oss mer i faglitteraturer var det mye lettere å begrense en problemstilling som
omfatter de forskningsspørsmålene som vi ønsker å få svar på og på de områdene som
opptar oss.
Først
fordelte vi hvem som skulle lese de forskjellige aktuelle faglitteraturene og
deretter skrev den enkelte gruppemedlemmene et sammendrag fra de litteraturene
som den enkelte har lest. Deretter har vi diskutert og valgt ut de
faglitteraturene som passer til problemstillingen. Informasjonen som vi har
skaffet til prosjektoppgaven er også blitt
hentet fra internett.
I
denne prosjektoppgaven har vi også brukt kvalitativ metode som observasjon. Vi har
kombinert våre egne erfaringer med observasjon. Det innebærer observasjon gjennom opplevelse av
hvordan vi ser og oppfatter minoritetselever har det i praksis i den norske
skolen. I og med at fire av oss jobber som tospråklig lærere, en har erfaring som elev og en
som foreldre, og noen har lang erfaring som tospråklig lærer, danner det et godt grunnlag for
utveksling av våre egne erfaringer. Vi har valgt dette kvalitative
innslaget, der vi presentere hver vår opplevelse av tospråklig opplæring og vil bruke de personlige
erfaringene som et utgangspunkt for å belyse teorien.
Vi
anonymiserer de personlige opplevelsene ved å nummerere deltagerne fra 1-6.
Til slutt har vi analysert fagteori og våre egne erfaringer, sammenlignet
mellom teori og praksis tilknyttet til problemstillingen.
Samarbeidet har foregått gjennom
e-post, blogg og møter (på UIA) der vi har fått muligheter til å diskutere med hverandre. Ellers har
samarbeidet i gruppen bygget på holdninger
som respekt og likeverdighet. Det har vært rom for
diskusjon, alle har fått mulighet
til å si sine synspunkter uten å føle seg
krenket. Ansvarsfordelingen har vi prøvd som
mulig å fordele
likt og alle har vært
delaktige i prosjektet. Vi har delt opp oppgaven vår i to deler en teoretisk og en
praktisk.
1.2 BEGREPSAVKLARING
I denne delen har vi prøvd å forklare de sentrale begrepene som
vi har brukt gjentatte ganger i prosjektet.
1.2.1 Morsmål
Morsmål har flere definisjoner. Det kan være språket barn lærer først, har sterkest emosjonell
tilknytning til, språket barn forstår best eller språket foreldrene snakker (Follo, 2008,
s.17) I vår oppgave ser vi på morsmål som førstespråk en elev har.
1.2.2 Minoritetsspråklige
elever
I utgangspunktet brukes begrepet om alle i Norge som ikke
har norsk eller samisk som morsmål (KD 2007). I skolepolitikken brukes
begrepet minoritetsspråklige elever som regel bare om elever som trenger
en eller annen form for særskilt språkopplæring, ikke om alle elever med innvandrerbakgrunn (Snekkevåg, 2010, s.12) I vår oppgave skal vi bruke begrepet om
alle elever som har ett annet morsmål enn norsk.
1.2.3 Tospråklig opplæring
Tospråklig opplæring er et opplæringstilbud som gis til minoritetsspråklige elever for å oppfylle deres læringsbehov. Tospråklig opplæring betyr at elevene tilegner seg
det faglige innholdet i skoleundervisningen ved å benytte morsmålet sitt (Follo, 2008, s.25) Målet med tospråklig opplæring at minoritetsspråklige elever kan følge det faglige skoleprogrammet
sammen med alle elevene i klassen. Tospråklig opplæring gis av en tospråklig lærer.
1.2.4 Særskilt språkopplæring
Det følger av opplæringsloven § 2-8 første ledd at elever i grunnskolen med
annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig
kunnskap i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. På samme måte som spesialundervisningen er særskilt språkopplæring en rett men ikke en plikt for
den enkelte eleven. Bestemmelsen krever en individuell vurdering av den enkelte
elevs behov. Opplæringen skal tilbys ved den skolen eleven går på.
1.2.5 Tilpasset opplæring
Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp for
den norske grunnopplæringen. Elevenes personlighet gjør at læreren må tilpasse opplæringen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar