ARBEIDSKRAV 2

TITTEL

HVA KAN JEG HJELPE DEG MED?
En analyse av tospråklige lærerens rolle i norske skoler.

INNLEDNING

Temaet er tospråklig lærerens betydning/rolle i den norske skolen. I gruppen har vi funnet ut at mange av oss jobber som tospråklige faglærere. Det vil si at vi har ulike erfaringer og forståelse fra forskjellige landsdeler i Norge. Vi har lyst til å finne ut hvilke utfordringer har de tospråklige lærerne når de jobber i den norske skolen og hjelper elevene både faglig og sosialt.


PROBLEMSTILLING

HVORFOR TRENGER VI TOSPRÅKLIGE LÆRERE I NORSKE SKOLER?

PERSPEKTIV

Vi ønsker å belyse temaet først og fremst fra lærerperspektiv, samt elevperspektiv som også
omhandler sosialiseringsperspektiv.

METODE

Å samle data fra faglitteratur/teori, bruke våre egne erfaringer via observasjoner og samle inn ny informasjon via våre kolleger og elever fra arbeidsplassen. Til slutt sammenligne mellom teori og praksis og komme fram til et konkret sluttresultat.
Samarbeidet skal foregå gjennom e-post, blogg og møter der vi får mulighet til å diskutere med hverandre. Ellers skal samarbeidet i gruppen bygge på holdning som respekt og likeverdighet. Det skal være rom for diskusjon, alle skal få mulighet til å si sine synspunkter uten å føle seg krenket. Ansvarsfordelingen skal være likt og alle skal være delaktige i prosjektet.

FAGTEORI

KHAVA: ”Lærerarbeid for elevenes læring 1-7”, Postholm, May Britt; Munthe, Elaine; Haug Peder; Krumsvik, Rune Johan (red.) (2011) Høyskoleforlaget. Kap. 1 les her

YUSUF: ”Elevemangfold i skolen 1-7”, Postholm, May Britt; Munthe, Elaine; Haug Peder; Krumsvik, Rune Johan (red.) (2011) Høyskoleforlaget. Kap. 5 og 6 les her

MUMUNE: ”Den flerkulturelle skolen i bevegelse”. Teoretiske og praktiske perspektiver”, Spernes, Kari (2012) Gyldendal Akademisk. Kap. 9 og 11 les her

SUKHRAJ: ”Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning”, Engen, Thor Ola; Kulbrandstad, Lars Anders. 2009  les her

VAN: ”Flerspråklighet i skolen", Hvistendahl, Rita. Universitetsforlaget, 2009. Kap. 1 og 5.  les her

ANASTASIA: "Flerkulturell forståelse", Eriksen, Thomas Hylland (red.) 2001. Kap. 3  les her

Ellers kommer vi nok til å finne flere andre kilder i biblioteket og på nettet som kan inneholde
relevante opplysninger om det temaet vi skriver om.

Sammendrag av boka ”Lærerarbeid for elevenes læring 1-7”, May Britt Postholm, Peder Haug, Elaine Muntehe og Rune Johan Krumsvik. Høyskoleforlaget 2011. Kap.1

Sklrevet av Khava

Kapittel 1 ”Å være lærer”

I dettee kapitlet skriver Peder Haug noen sentrale synspunkter på utfordringer i læreryrket.
Han skriver at hovedsaken i lærerarbeidet er å skape forutsetninger for utvikling og læring hos elevene. Læreren må gjøre alt at alle elevene skal lære så mye som mulig.
I strevet for god læring, mestring og høg kompetanse har lærerne en meget viktig rolle. De er meget viktig for elevenes selvoppfatning og utvikling.
Å være lærer handler om å være sammen med mange barn over lang tid.
Lærerens oppgave og er å sørge for læring og utvikling for å bygge opp kompetanse.
I dette kapiteet skriver Haug at undervisning er en virksomhet læreren har ansvaret for og setter i verk. Undervisningslære handler om synspunkter på hvordan læreren bør undervise.
Av det aller mest sentrale i lærerensarbeid er å ta hensyn til at læring skjer ved at elevene blir aktive. Læring er en fysiologisk prosess. Opplæringen gir sansestimulering som skaper elektromagnetisk aktivitet i hjernen. Læreren kan få elevene aktive gjennom undervisningen og i opplæringen. Læreren må motivere elevene å skape lyst til å gjøre noe.
Haug skriver videre at lærerne skal ikke bare vite hvordan de bør opptre i undervisning og opplæring. De må også gjennomføre detinpraksis.
De må begrunne valget av handlinger, innhold og aktiviteter.
Det må bli også god samarbeid med elevens foresatte. Hvis det fungerer godt, gir det gode resultater.
Utfordringene for lærerne er ulike for de yngre og de eldre elevene i skolen.
For de små er innføringen i de grunnleggende ferdighetene muntlig, skriving, lesing og å kunne bruke digitale verktøy.
Hauge skriver om kunnskapsgrunnlaget og om forholdet mellom fagkunnskap og pedagogisk kunnskap. Begge deler er en forutsetning for å kunne bli en god lærer.
Han skriver om forskningsprosjektet . Det første er hva elever og lærere bruker tiden til. En annen forhold er den store variasjonen mellom de 45 klassene som var observert i omfang av aktivitet. Det tredje funnet fra forskningsprosjektet er hva slags virksomhet elever og lærere er engasjerte i når det er fag.
Et vesentlig prinsipp i læreres arbeid er hva som gjøres i undervisningen, og hvordan det gjøres.
Haug setter stor pris på at lærerne må være tett på elevene gjennom hele læringsprosessen, utfordre, oppmuntre, gi tilbakemelding og forstå hvordan elevene tenker.
Kapittelet avsluttes med forslag av hvordan studenter kan kvalifiseres til læreyrket.
Det er veldig viktig å ha en god læreutdanning.
Det legges stor vekt på hva som skjer i skolene når de nyutdannede lærerne begynner i yrket. Lærere trenger erfaringer for å kunne fungere godt.

Sammendrag av boka ”Den flerkulturelle skolen i bevegelse” , Kari Spernes, Gyldendal Akademisk 2012, Kap.9 og 11

Skrevet av Mumune

Kapittel 9 - Samspill mellom aktørene i skolen

Dette kapitlet handler om de som kjenner skolekodene, og besitter makt overfor dem som ikke kjenner disse kodene. Å møte mellom dem som kjenner disse kodene og dem som ikke kjenner. Samspill og dialog mellom lærer og elev, møtet mellom elevene, møte mellom kollegaene og møtet mellom lærer og foreldre. Hva dialog i skolen innebærer og hvordan brukes det i skolen i ulike sammenhenger sammen med ulike aktører? Positivt relasjon mellom lærer og elev skaper et godt læringsmiljø og gir motivasjon for å lære. Hvordan utrykker vi(lærere) oss på ansiktsuttrykk og kroppsspråk? Hvordan tolker eleven lærerens signaler og blir anerkjent. Til å være en god rollemodell må læreren bidra til at det utvikles kunnskap og holdninger i elevgruppa som skaper respekt.

Det er ofte vanskelig å samarbeide med tospråklige lærere på grunn av få timer i skolen. Samarbeid mellom klasselærer, tospråklig lærer særskiltnorsk lærer og andre faglærere er nødvendig. Samarbeid og samspill mellom lærere og andre aktører skolen er i følge Kunnskapsløfte <avgjørende for de resultater som nås>(LK06,generell del:15) Ledelsen har overordnet ansvar for samarbeid. Læreren må også samarbeide med foreldre. Kunnskapsløfte står det at foreldre skal bruke sine resurser for å forme verdi mønsteret i skolen.

Kapittel 11- Likeverd og mangfold i skolen

Dette kapitlet handler om hvordan skolen kan arbeide holdningsskapende arbeid i skolen og hvordan de synliggjøres i skolens hverdag. Forfatteren gir forskjellige eksempler i tekstene, dette kan hjelpe andre lærere å bruke ressurser i elevgruppa og foreldre. Vi er forskjellige og holdningsskapende arbeid er nødvendig i klassen. For eksempel nulltoleranse for rasistiske ytringer og diskriminerende atferd. For å fremme likeverd må skolen arbeidet for at alle elevene får et likeverdig tilbud. Hvordan man kan synliggjøre mangfold? Det finnes forskjellige aktiviteter som religiøse høytids markeringer, internasjonal uke, å henge flagg på veggen. Foreldrene kan involveres disse aktiviteter slik at mangfold blir en naturlig del av skolehverdagen. Et flagg representerer elevens tilknytning og bakgrunn. Elevenes kunnskaper og erfaringer forstås som ressurs i ulike fag. Læreren må være bevist på det som eleven kan og mestrer. Dette bygger videre kunnskaper og erfaringer på den kompetansen eleven allerede har. Elevene har også være ressurser for hverandre. Elever kan videreformidle temaer som knyttet til flerkulturell forståelse.

Sammendrag av boka "Flerkulturell forståelse", Thomas Hylland Eriksen (red.) 2001. Kap.3

Skrevet av Anastasia

Kapittel 3 Identitet

Forfattern begynner med å poengtere at det er vanskelig å definere begrepet "identitet". "Hvem er jeg?" heter første avsnitt. Han beskriver forskjellige fasetter som skaper identiteten og fortsetter med å referere til hvordan vestlige og ikke-vestlige folkeslag ser på en enkel person. Relasjon person-person er den minste enheten i samfunnet. Det finnes ikke et privat samfunn eller en privat kultur. En person er et produkt av sine sosiale relasjoner, med sine forpliktelser, slik ikke-veslige synet er. I motstand til det beskriver forfatteren det vestlige synet på et menneske som kan være et fritt og selvstendig vesenet. Han konkluderer at "forholdet mellom person og kollektiv er avgjørende for det menneskelige liv".

Videre skriver Thomas Hylland om hvordan identitet utvikler seg sosialt. Alle mennesker har et stort antall identiteter, som f.eks. kjønn, språk, familie, alder, klasse, nasionalitet og etnisitet, religion og flere andre som kan være mer og mindre viktige i forskjellige situasjoner. Slik at den regionale identiteten er viktig i et fotballkamp mellom Rosenberg og Viking, mens i kampen Norge-Sverige er den nasionale identiteten som spiller viktigere rolle.

Så resonnerer han om at identitet er alltid en relasjon som bygger på grenser og kontraster. Hvis ikke det var kvinner i verden, kunne ikke menn kalle seg "menn". "Uten unge, ingen gamle". Han kommer med eksemplet at den norske identiteten ble skapt i kontrast til dansk og svensk identitet.

Forfatteren fortsetter beskrivelsen av identitetsfellesskap med å påpeke avhengihet av ytre press og interne ressurser og viser til at etniske grupper i Norge har bestemte interesser som knytter dem sammen internt, og at de ofte opplever et ytre press fra majoriteten. Dette gjelder særlig språklige, religiøse og andre kulturelle rettigheter.

Thomas Hylland nevner også at identiteten defineres både innenfra og utenfra og skriver om at medlemmer av minoriteten må hele tiden forholde seg til flertallets krav, og at det er majoriteten som omtaler seg som "de vanlige". For eksempel døve definerer seg som døve, mens hørende omtaler seg selv sjeldent som hørende. Derfor kommer begrepene som alenemødre, innvandrerbarn, muslimer osv. Hvis en innvandrer blir en programleder på tv, blir han oppfattet som "innvandrerprogrammleder"', noe som ikke blir gjort med etniske nordmenn.

Videre utforsker forfatteren ytterlige aspekter ved identiteten og sammenligner begrepene kultur og identitet. Han skriver om at mange identifiserer begrepet kultur med etnisitet, men kultur kan defineres som "det som gjør kommunikasjon mulig", og det er ikke alltid det er snakk om etnisitet. Han skriver også om at politikk hadde ofte spilt på identitetsproblemer.

Til slutt diskuterer Thomas Hylland spørsmålet om vi alle har identitet og om det er mulig å leve uten den. Han tar utganspunkt i ungdommene med minoritetsbakgrunn og viser til tre typer identiteter de kan utvikle: ren identitet som bygger på klare , konservative grenser; bindestreksidentitet som prøver å finne balanse melom sin etnisitet og det nye samfunnet; kreolsk identitet som skaper seg et nytt "kart" for livet. Det viktigste er allikevel å finne en balanse mellom det som er felles og det som er forskjellig.

Sammendrag av boka "Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning", Thor Ola Engen og Lars Anders Kulbrandstad, Gyldendal Norsk Forlag AS 2004

Skrevet av Sukhraj

Tospråkligopplæring på skolen

Både OECD, UNESCO og EU anbefaler at morsmålet nyttes som opplæringsspråk i skolen så lenge som mulig, men særlig bør den første lese- og skriveopplæringen skje på morsmål. På bakgrunn av dette vil vi se nærmere på fire hovedargumenter for hvorfor minoritetsbarn bør få morsmåls-/tospråkligopplæring på skolen. Innledningsvis vil vi se på morsmål som støtte for kunnskapstilegnelse, og deretter vil vi se på morsmåls-/tospråkligopplæring som støtte for læring på norsk, for primærsosialisering, for identitet og etnisitet og for økonomi og internasjonal handel (Engen og Kulbrandstad 2009: 181).
Morsmålet er støtte for kunnskapstilegnelse og dette har to delperspektiver: et langsiktig perspektiv som gjelder oppbyggingen av elevens kognitive ferdigheter, og et kortsiktig perspektiv som gjelder bruken av morsmålet som støtte for arbeidet med faginnholdet. Til det første perspektivet hører etablering av lese- og skriveferdigheter, samt bruken av morsmålet som redskap for tospråklig fagopplæring (Hyltenstam og Loona 1996). Den som ikke har gode lese- og skriveferdigheter i det morderen samfunn, er alvorlig hemmet. Det er en god del minoritetsbarn i Norge som ikke oppnår tilfredsstillende leseferdighet, selv etter mange års skolegang. Årsaken til dette kan være at minoritetsbarn kommer fra hjem hvor foreldre ikke kan hjelpe barna med skolearbeidet på grunn av at de har bakgrunn i førmoderne samfunn, der det ikke var vanlig at kvinner tok utdanning. Det er viktig for kunnskapstilegnelsen at skolen gir elevene støtte i morsmålsutviklingen, men også for fagopplæringen (Engen og Kulbrandstad 2009: 184-188).
Mange mener at innlæring av andrespråk lettes om barnet allerede har et godt utviklet morsmål (Cummins 2000). Barnets begreps- og språkutvikling skjer parallelt på en slik måte at utviklingen av to språk støtter hverandre. Årsaken til at mange hevder at en bør vente med andrespråket, er først og fremst en overbevisning om at minoritetsbarn ikke kommer til å bli tospråklige om en ikke satser på minoritetsspråket. For at minoritetsbarn skal utvikle tospråklighet, trengs det støtte for å utvikle førstespråksutviklingen på skolen (Engen og Kulbrandstad 2009: 189-190).
Det sies at barn som ikke får aktiv støtte for minoritetsspråket utenfor familien, ofte går over til å bruke majoritetsspråket så snart de kan dette noenlunde (Romaine 1995: 186). Hvis foreldrene har begrenset eller manglende beherskelse av majoritetsspråket, er risikoen stor for at kommunikasjonen mellom foreldregenerasjonen og barna kan bli skadelidende. Barna kan miste respekt for foreldrene, mens foreldrene kan miste autoritet i forhold til barna (Engen og Kulbrandstad 2009: 91).
Det viktigste og nødvendige kriteriet for en etnisk identitet er den subjektive følelsen av samhørighet, overbevisningen om en felles opprinnelse og tilhørighet (Edwards 1985:10). For minoritetsungdommer er etnisk identitet en faktor som kan formidle mellom minoritetsstatusen og tilpasning i majoritetssamfunnet. Ungdommer som ikke utforsker eller tar standpunkt til spørsmål om sin status som minoritetsgruppe, risikerer å utvikle en svak selvoppfatning og oppleve identitetsproblemer. Om tospråkligopplæring er en nødvendig forutsetning for å bevare etnisk identitet, er et diskusjonstema (Engen og Kulbrandstad 2009: 192-195).

Sammendrag av boka ” Elevmangflod i skolen 1-7”, May Britt Postholm, Peder Haug, Elaine Munthe og Rune Johan Krumsvik (red.) Høyskoleforlaget 2011. Kap.5 og 6.

Skrevet av Yusuf

Kapittel 5 Den flerkulturelle skolen -ressurs og utfordring

Jeg har lest flere kapittler av denne boka som er veldig spennende å lese. Jeg vil skrive kort om dette kapitlet som er relevant til vår prosjekt.
Dette kapitlet handler om rettigheter til minoritetsspråklige elever til språkopplæring. Forskningen funnet ut at tospråklige og morsmålsopplæring løfter opp læring, men mange minoritetselever utnytter ikke godt dette tilbudet, og det er skoleleders ansvar fot å sikre at alle elever i den flerkulturelle klassen får gode utviklingsmuligheter uansett språklig, sosial og kulturell bakgrunn. Læreren i den flerkulturelle skolen må ha kunnskap om flerkulturell pedagogikk. Hvis en minoritetselev er svak i norsk, har den rett til norsk opplæring eller tospråklig opplæring inn i en periode, og dette står også i opplæringslov. Tospråklig opplæring er det viktigste redskapet minoritetselever kan nå målet med. En elev kan lære tilstrekkelig nok kunnskap som han kan følge vanlig undervisning med. Derfor må alle minoritetsspråklige barn og unge som oppholder seg i Norge ha samme rett som som norske unge og barn, og det må ikke spille noen rolle om de har lovlig opphold eller ikke, om de bor på asylmottak eller ordinær leilighet.
Forfatteren har skrevet i dette kapittlet ulike historier om hvordan Norge behandlet minoritetene, nemlig samene, og hvordan skolesystemet i Norge var i denne tiden.  For å unngå de negative fortidshistorier Norge hadde mot samene, må vi praktisere hva står i opplæringsloven  og ikke være ord og holding.

Kapittel 6 Religions- og livssynsmangfold

Jeg har lest også dette kapittlet siden vi snakket den flerkulturelle skolen. Elevene har med seg i bagasjen ulike religioner og kultur og det ble mer vanlig nå enn tidligere i den norske skolen at elevene har forskjellige religion. Derfor må læreren som undervise dette faget ha kunnskap om de ulike religionene og formidle det på en god måte slik at både elever og deres foreldre har tillit til læreren og skolen. Læreren må synliggjøre en modell som egnet seg til alle, en modell som kan hjelpe til å bevistgjøre elevene at de er like, og samtidig ulikheter som finnes i deres religion og livssyn. Høytider er en annen måte som kan synliggjøre religions- og livssynsmangfold i klasserommet. Siden elevene har ulike høytider, ikke bare religionshøytider, men også nasjonalhøytide,r må undervisningen gjøres på en måte som passer til alle religionene slik at fritak blir uaktuelt.

Sammendrag av boka ”Flerspråklighet i skolen”, Rita Hvistendahl. Universitetsforlaget 2009. Kap.1 og 5.

Skrevet av Van

 

Kapittel 1
 

I dette kapittel skriver Rita Hvistendahl, som er førsteamanuensis i norskdidaktikk og fagdidaktikk for tospråklig opplæring ved institutt for læreutdanning og skoleutvikling i universitetet i Oslo. Her tar hun opp blant annet spørsmålet hvilke roller har tospråklige lærere i skolen? Hun sier at de tospråklige lærerne er viktige som konfliktløsere og brobyggere og er sentrale identifikasjonspersoner. De fire oppgavene som tospråklige lærere har er morsmålsopplæring, fagundervisning, formidle kontakt mellom hjem og skole og ikke minst framstå som trygge og kompetente rollemodeller for elevene. Gjennom tospråklige lærere får elevene kontakt med en voksen person i skolen som hadde samme bakgrunn som de selv. Dette kan bidra til å skape trygge forhold for elevene (Hvistendahl, 2009: 26).
 

Kapittel 5
 

I dette kapittel er det skrevet av Jessica Martincic, som er adjunkt ved Oslo voksenopplæring. Her trekker hun fram om hva forskning sier om tospråklig opplæring. En rekke undersøkelser viser at det kan ta 4-7 år å lære et språk godt nok til å kunne bruke det som læringsverktøy. Det sier blant annet at de elevene som har fått tospråklig opplæring over flere år, er de som gjør det best på skolen i alle fag. Hun skriver her at Kamil Øzerk (1992) påpeker at elever fra språklige minoriteter ofte får problemer når de skal forstå et krevende og abstrakt lærestoff. Dersom disse elevene får en fullstendig tospråklig undervisning de første 4-5 årene kan elevene utvikle seg faglig og språklig tilfredsstillende. Øzerk mener videre at det ikke nødvendigvis er lengden på perioden med tospråklig opplæring som er viktigst, men kvaliteten. Han nevner også andre faktorer som relevante for elevenes evne til å gjøre det bra på skolen. De faktorene som kan være den enkelte elevens forutsetninger, sosioøkonomiske bakgrunn og deltalekse i skolerelevante aktiviteter på fritiden (Hvistendahl, 2009: 96). 

Jessica skriver her også om tospråklig opplæring kan begrunne ut fra to perspektiv, nytteperspektiv og dannelsesperspektiv. Dersom tospråklig opplæring over lengre tid kan føre til de beste faglige resultatene, begrunner man tospråklig opplæring ut fra nytteperspektivet. Mens dannelsesperspektivet omfatter blant annet sosialisering og utvikling av tro på egne evner, selvrespekt og respekt for andre. Ut fra disse to perspektivene kan man se at tospråklige læreren i tillegg til å være en faglig ressurs for minoritetsspråklige elevene, er læreren også en viktig rollemodell for elevene. Det at morsmålet deres benyttes i opplæringen, kan bidra til å gi status og anerkjennelse til det å kunne et annet språk og mestre andre kulturelle koder, og dermed bidra til en positiv identitetsutvikling hos elevene (Hvistendahl, 2009: 97).

Videre skriver hun om at modellen for tospråklig opplæring som velges ved en skole, vil påvirke alle lærernes rolle. Rollen til den tospråklige læreren er avhengig av lærerens kompetanse, kompetansen til læreteamet han/hun inngår i, og elevenes kompetanse både i fag, morsmål og norsk. I tillegg vil også holdninger til tospråklig opplæring hos ledelsen, undervisningspersonalet, elevene og elevenes foreldre påvirke den tospråklige lærerens rolle. Ikke bare skal den tospråklige læreren hjelpe eleven til å forstå innholdet i undervisningen, han/hun er også et viktig forbilde for alle elevene. For de minoritetsspråklige elevene kan tospråklige læreren bidra til at de føler tilhørighet til skolen og utvikler en positiv identitetsfølelse. For de majoritetsspråklige elevene kan den tospråklige læreren være en inspirasjon til å lære om andre kulturer og andre språk. Men å være en god rollemodell kan være vanskelig dersom man møter skeptiske og avvisende holdninger hos sine samarbeidspartnere, eller hvis man selv har vanskelig for å tro på de metodene det blir forventet at man arbeider etter. Dette kan dessverre resultere til at elevene ikke får den hjelpen og støtten de trenger for å føle seg som en del av fellesskapet og for å utvikle en positiv identitetsfølelse og klare seg i livet for øvrig, altså får en dårlig sosial utvikling. I forhold til den faglige utviklingen kan det føre til dårlige læringsutbytte og elevene har store vansker for å henge med i undervisningen (Hvistendahl, 2009: 98 og 99).

Hei,

Jeg har påbegynt arbeidet med å skrive sammendrag, og regner med å være ferdig på søndag.

Ha en fin kveld alle sammen :)