ARBEIDSKRAV 4 Prosjektrapporten del 5

5. KONKLUSJON.

Det er flere likhetstrekk enn ulikheter mellom forfatternes synspunkter om tospråklig opplæring. Årsaken til likheter kan være først og fremst at de fleste forfatterne har jobbet som pedagog og har erfaring med minoritetsspråklige elever. Mange av dem har også forsket på dette området med tospråklighet og minoritetselever. Derfor ser vi mange av dem sine synspunkter er basert på å legge gode lærerforutsetninger for elevene. Vi ser at formålet med det som er blitt skrevet fra faglitteraturene er at forfatterne ønsker å skape en skole der alle elever gis mulighet til identitetsbekreftelse samtidig som de faglige de faglige, personlige og sosiale perspektivene blir utvidet i mer internasjonal retning. Blant annet sier An-Magritt Hauge om å utvikle den felleskulturelle skolen der alle barn og unge får oppleve at de hører til og at forskjeller er naturlig. En skole der alle elever får utviklet sitt læringspotensial og ikke minst får mulighet til å lære av hverandre.

Læring kan ikke forstås isolert fra den sosiale konteksten den foregår i, og dessverre er ikke tospråklig opplæring i seg selv noen garanti for et vellykket resultat. De kvalifikasjonene den enkelte læreren har, vil betinge hvordan han eller hun fyller sine roller. God tospråklig opplæring er altså avhengig av den tospråklige lærerens kompetanse. Interesse for tospråklig opplæring og riktig organisering av opplæringen kombinert med hjelp og støtte fra foreldrene tror vi kan være de faktorene for om en minoritets elev lykkes på skolen eller ikke. 

Gjennom oppgaven har vi prøvd å belyse at tospråklig opplæring gjør det mulig for elevene å fortsette å lære ved å forstå det nye ut fra det de allerede vet. Når morsmålet benyttes i opplæringen, kan det å mestre et annet språk og andre kulturelle koder gi status og anerkjennelse. Tospråklig opplæring skal være en ressurs for skolen. Men god tospråklig opplæring krever godt kvalifiserte lærere med et klart definert ansvar og en trygg og anerkjent posisjon på skolen. Det synes vi er viktig å ta som utgangspunkt når politikere og skoleledelse planlegger arbeidet med minoritetsspråklige elever. Det er noe som absolutt må prioriteres i utdanningssystemet generelt. Pedagogisk og fagutdanning for tospråklige lærere er et nødvendig tiltak på vei til god tospråklig opplæring. Først da kan den tospråklige læreren være en god rollemodell for elevene og samarbeide godt med andre lærere og med hjemmene. Det at en lærer er tospråklig, medfører ikke alltid tospråklig opplæring. Det krever god tilrettelegging fra skolen og full aksept for slik opplæring i lærerkollegiet.

Det skrives veldig lite om teorien stemmer med praksis, det vil si om at det som er skrevet om tospråklig lærerens rolle og organisering lar seg gjøre i skolens hverdag. Det er også vanskelig å finne ut hvordan de tospråklige lærere opplever sin rolle og plass i skolesystemet og hvordan de samarbeider med andre lærere. Kanskje dette bør undersøkes mer, og mer statistikk må være inkludert når forfattere uttaler seg om den tospråklige læreren i norske skoler. I skrivende stund har det nå nylig påbegynt et prosjekt fra universitet i Agder der det skal forskes på hva er gode læringsmiljø for elevene i barneskolen og ungdomskolen. Vi håper med dette at det også blir forsket på hva er gode læringsmiljø for minoritetsspråklige elever. I sammenheng med dette kunne det være greit å lage et forskningsprosjekt hvor tospråklige lærere og deres erfaringer blir lagt inn, analysert og kombinert med teorien og lovverket. Vi synes at tilbakemeldinger fra tospråklige lærere kan være til nytte for Utdanningsdepartementet.

Alle vi medlemmer av vår gruppe har ulike erfaringer og forståelse om temaet, Men vi er enig i det at tospråklige lærer har en veldig viktig rolle i den norske skolen. Derfor tenker vi at det må gjøres mye mer for å synliggjøre tospråklige læreres rolle.

Blant temaer som kan utforskes mer kan vi nevne kanskje: hvordan synliggjøre tospråklig lærerens rolle? hvordan gjøre samarbeid med kollegaer mer effektivt? hvordan kan skoleledelsen organisere TL-arbeid på en mer effektiv måte? hvordan få foreldrene mer involvert i samarbeid? Og kanskje hvordan kan en tospråklig faglærer samarbeide både med majoritetsspråklige og minoritetsspråklige elever?

Anbefalinger: tospråklige lærerens arbeidsdag må bli organisert slik at den kan delta i alle møter, planlegging, samtaler osv. hvis en av elevene hans er involvert - det vil si - å kunne være mer aktiv. Ha faste dager når all oppmerksomhet kan være rettet mot en elev (eller flere hvis de går i samme klasse). Det er et mer politisk spørsmål. Jeg tenkte også på en tin til: hva hvis vanlige lærere får, i form av et kurs f.eks., innføring i hva det innebærer å være tospråklig lærer, hva er hensikten med ordningen, hvilke utfordringer møter tospråklige lærere hver dag. Det er ofte mangel på kunnskap som hindrer andre lærere å samarbeide godt nok.